Emosjoner som redskap for selvrefleksjon før feltarbeid med barn

Abstract

Å gjøre emosjonelle erfaringer gjennom et forskningsprosjekt er en gjenkjennelig opplevelse for de fleste forskere. Likevel blir emosjonene i varierende grad gjenstand for refleksjon, og enda sjeldnere innlemmet som del av publikasjoner (Bondi, 2005). Vitenskapsteoretisk utgangspunkt og fagtradisjoner kan være begrunnelser for å nedtone emosjonene, men selv kvalitativ forskning som anerkjenner emosjonenes betydning, vier dem begrenset plass. Liz Bondi (2005) hevder at bevisstgjøring av emosjonene kan tilføre et forskningsprosjekt ny kunnskap. Denne artikkelen undersøker påstandens gyldighet for en ph.d.-student i forkant av et langvarig feltarbeid i barneskolens førstetrinn. Gjennom en autoetnografisk tilnærming blir sentrale emosjoner på det nevnte tidspunktet bevisstgjort og behandlet. Resultatet er ny kunnskap som er av betydning for studentens forestående feltarbeid, men også for forståelsen av seg selv i en forskerrolle. Artikkelen bidrar med konkrete forslag til hvordan emosjoner kan innlemmes tidlig i en forskningsprosess. I tillegg gir den et tidsavgrenset innblikk i en identitetsreise fra en undervisningsverden til en forskningsverden. På denne måten kan artikkelen være til inspirasjon for andre ph.d.-studenter, deres veiledere og kanskje også erfarne forskere som ønsker forandring i eget forskningsarbeid.

ENGLISH ABSTRACT

Emotions as tools for selfreflection before fieldwork with children
Emotional experiences occurring in connection with a research project are familiar to most researchers. Even so, there is a wide variation in the extent to which emotions are used as tools for reflection, and they are very rarely incorporated into publications (Bondi, 2005). Views based on theories of knowledge and professional traditions have generally provided reasons to tone down emotions, but even qualitative research, which recognizes the importance of emotions, offers them limited space. Liz Bondi (2005) claimed that awareness of emotions can feed new knowledge into a research project. This article seeks to validate this claim in the case of a PhD-student getting ready to conduct fieldwork in the first grade of a primary school. Using an autoethnographic approach, key emotions that occur at this time are identified and addressed. The result is new knowledge significant to the student’s forthcoming fieldwork, but also for his understanding of himself as a researcher. This article offers concrete suggestions as to how emotions can be incorporated in the early stages of a research process. It also offers a time-limited insight into a personal identity journey from an educational setting to the world of research. In this way, the article can be inspiration for other PhD-students, their supervisors, and perhaps also experienced researchers with a desire to change their own research practices.