Ensretting, standardisering og kunnskapsbasert praksis – autoetnografi som motstand?

  • Trude Gøril Klevan Fakultet for helse og sosialvitenskap, Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Rolf Sundet Fakultet for helse og sosialvitenskap, Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Knut Tore Sælør Fakultet for helse og sosialvitenskap, Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge

Abstract

Artikkelen introduserer forskningsmetoden autoetnografi og diskuterer metoden i lys av begrepet «evidensens tid» og bruken av randomiserte, kontrollerte studier som den metodiske ryggraden i dette evidensbegrepet innenfor helse- og sosialfag. Gjennom tre autoetnografiske historier gis en tydeliggjøring av evidensbegrepets plass i dagens politiske og ideologiske situasjon. Sentralt i denne er new public management som den dominerende modellen for organisering og ledelse innenfor våre helsetjenester. Gjennom sammenstillingen av autoetnografiske tekster og vår forståelse av dagens kunnskapssituasjon søker vi å gi leseren innsikt i hvordan motstand mot ensretting av kunnskap kan erfares og uttrykkes. Avslutningsvis drøfter vi hvordan autoetnografi og dens fokus på subjektive erfaringer kan uttrykke motstand mot en smal forståelse av evidens, kunnskap og den politisk-ideologiske situasjonen som new public management medfører, både i klinisk praksis og innen akademisk virksomhet.

English abstract

Mainstreaming, standardization and evidence-based practice. Autoethnography as resistance?

The article introduces the research method of autoethnography and discusses this method in light of the term “the age of evidence” and the use of randomized, controlled studies as the methodological backbone of this concept of evidence within health and social sciences. Through three autoethnographic stories, a clarification of the place of evidence in today's political and ideological situation is given. Central to this is New Public Management as the dominant model for organization and management within our health services. By bringing together the three autoethnographic texts and our understanding of the current knowledge situation, we seek to provide the reader with insight into how resistance to a narrow understanding of evidence can be experienced and expressed. Finally, we discuss how autoethnography and its focus on subjective experiences can express opposition to this narrow understanding of evidence, knowledge and the political-ideological situation that New Public Management entails, both in clinical practice and in academic activities.

Usage Statistics
Total downloads:
Download data is not yet available.
Published
2019-12-10
How to Cite
Klevan, T. G., Sundet, R., & Sælør, K. T. (2019). Ensretting, standardisering og kunnskapsbasert praksis – autoetnografi som motstand?. Forskning Og Forandring, 2(2), 105-123. https://doi.org/10.23865/fof.v2.1523
Keywords
autoetnografi, motstand, kunnskap, evidensbasert praksis, autoethnography, resistance, knowledge, evidence-based practice